Hvem er det som driver korpset?
Korps starter med foreldre som slår hodene sammen og finner en dirigent og instrumentlærer. Dette er starten på de unge håpefulle lærer å spille instrument. Det er ikke gjort på en ettermiddag og det er gjevn jobbing i medgang og motgang som gjelder. Grunnstammen her er instrumentlæreren, som vil jobbe med eleven og legge opp progresjonen etter eleven. For de fleste er spilling mest morro når en kan dele det med andre – ha foreldre som følger opp og hører på, få oppfølging og oppmuntring fra instrumentlærer, og spille sammen med venner og alle de andre i korpset. Her er det dirigenten kommer inn. Dirigenten er ansvarlig for det kunstneriske programmet gjennom sesongen – musikalsk opplegg og spilleprogram så alt henger sammen for samspillet. Skal det være spilling på 17. mai, gjennomføring av seminar, eller spilling på arrangement – uten dirigent, ikke noe arrangement. De fleste dirigenter og instruktører lever av musikken, og har en kombinasjon av direksjon, undervisning for flere organisasjoner, og er gjerne utøvende musikere i tillegg. Noen instruktører har vi leid inn gjennom kulturskolen, noen er selvstendige næringsdrivende, noen jobber for mindre musikkfirmaer og noen jobber freelance. Programmet til instruktørene er gjerne tett, og undervisningsstedene kan være over et stort område. Felles for alle er at de er profesjonelle instruktører som vi nyter godt av – så lenge vi har penger å betale de.
Dugnad
Det er ikke gratis å spille i korps, og det blir heller ingen spilling uten instrumenter og uniformer, som også koster penger. Samtidig er det tradisjon for at det ikke skal koste så mye å være med i korpset – korps skal være for alle. Så da er det bare å planlegge dugnadsarbeid. På Lilleborg har vi spesialisert oss på Loppemarked i en slags stand-up variant, der vi samler sammen alle loppene i nærområdet i løpet av fredagen, samtidig som vi bygger opp loppemarkedet og sorterer lopper – så alt er klart til for åpning lørdag formiddag. For å få det til å gå rundt må alle stille opp, begge foreldre, musikanter og alle vi kan få tak i. Det er en egen stemning under loppemarked, og vi har flere tidligere korpsforeldre som er med og hjelper til – loppemarked er det største sosiale begivenheten i nærområdet. Søndag ryddes alt ned, og vi avslutter med pizza til alle og opplesning av resultatene. Mandag er en litt slapp dag både her og der er vi blitt fortalt, men alle er enige om at mirakelet har skjedd igjen, og at det er et halvt år igjen til neste gang.
Spilleprogrammet krever også dugnad i form av foreldrevakter som bistår med gjennomføring av programmet – rydding, handling, kakebaking, servering og støtte for dirigent. Det gjelder også for seminarer og f.eks 17. mai der noen må forberede 17. mai frokost. Sammenlignet med f.eks kjøring og oppfølging til idretts aktiviteter er korpsets dugnadstid ikke høy. Her har en også anledningen til å ta korpset på pulsen og følge med hva som skjer.
Utskremte tillitsvalgte og komite på komite
På et eller annet tidspunkt er det en som ringer og prøver å overtale deg til å bli med i driften i korpset. Kanskje i en komite i første omgang. Heldigvis for korpset er det som regel noen som sier ja – dette går jo ikke hvis ingen melder seg. Her er det også å si at det kan være tilfredstillende å bidra i det barna er med på, og kunne gjøre en jobb som gjør en forskjell (som en ikke alltid føler er tilfelle i andre deler av hverdagslivet). Det er også en måte å delta i lokalsamfunnet på som har en egen verdi. Vi vet det er mange sterke ressurser blant korpsforeldrene, vi har sett det før. Det har vært blåst for frivillige og alle skjønner at noen må melde seg. Når det kommer nye utskremte på plass er det fullt driv igjen. Forskjellig bakgrunn og kunnskaper tas imot med takk – her er bruk for alle. Så trikset er å få inn nye før de gamle sliterne blir sittende igjen alene og går lei. Med god organisering og deling på jobben, så er mye gjort. Derfor blir det fort en del komiteer i korps: Uniformskomite, instrumentkomite, turkomite, loppekomite. Vi er avhengig av å kunne dele på oppgavene – og når alle drar i samme retning er det magisk hva vi får til. Ca 1/3 av musikantene har foresatte som har faste verv/oppgaver i korpset.
Tilhørighet og lokaler
Det som binder korpset sammen er lokal tilhørighet. Stoltheten for korpset hører sammen med stoltheten for skolen og lokalområdet – og det vi kan få til der. For oss er det Lilleborg skole, som er en barneskole, og Torshov / Sagene Bydel. Vi har godt samarbeid med skolen. Hver vår spiller vi rekrutteringskonsert i skoletiden for alle elever, som gir grunnlaget for inntak av nye aspiranter til høsten. På 17.-mai er vi skolens stolthet, og til jul spiller vi i kirken. Skolen er viktig for oss. Det gjelder også tilgang på øvelokaler og plass for å lagre utstyr. Korpset bruker skolen for samspill med tre korps (aspirant, junior og hovedkorps) en gang i uken med to dirigenter, og har undervisning med instruktører (på de forskjellige instrumentgruppene) i ukedagene i tilsammen 25 til 30timer. Det kreves mye utstyr for å drive korps, og det er ikke noe vi kan ta med oss hver gang. Det må være der vi øver. Forutenom instrumenter har vi uniformslager, notearkiv, og en del annet som kopimaskin, printer for merkelapper, verktøy, kaffetrakter, termokanner, etc – i tillegg til ganske mye logestikkutstyr for loppemarkedet. For loppemarkedet bruker vi store deler av skolen. Bydelen er også viktig. Vi får lokal støtte fra Bydelen, og på samme måte som bydelen trenger kulturaktiviteter for unge gjennom korps, trenger vi Bydelen for å tilrettelegge for oss. Også har vi andre korps i nærområdet som vi samarbeider med. Det er viktig for å inspirere hverandre, og for å kunne skape noe større sammen.